Voff voff voff voff. Husker dere den sangen? Jeg hadde den på kassett da jeg var liten, og kan så vidt huske at vi titt og ofte hørte på den i bilen. Ja, det var det glade nittitall det, da man hadde kassettspiller i bilen (!). Men det var imidlertid ikke akkurat det dette handlet om. Jeg har nemlig tenkt litt på det å skaffe meg en hund. Jeg har vokst opp med hunder, stort sett middelstore og store hunder, sånne ordentlige hundehunder. Og nå har jeg tenkt litt på italiensk mynde, som på sin side er ganske liten. Jeg har sett litt på forskjellige hunderaser og kom frem til at den passet ganske bra til mine ønsker. Det er jo litt mer «praktisk» med en liten hund (om man kan bruke et sånt ord om et levende vesen) når man bor i leilighet. Dessuten er kreves det ingen pelsstell med disse hundene og de må ha klær på nr det er kaldt (søtt). Men flate, det virker jo som et styr å skaffe seg en hund. Først må man finne en oppdretter, så må man finne hunden. Okei, kanskje ikke så mye styr. Men jeg har ikke funnet noen oppdrettere av denne rasen i nærheten av der jeg bor, så da må vi i så fall reise i flere timer for å finne en. Og vips, så ble det litt styr likevel. Men jeg elsker hunder, og den som vil, den kan!! Nå er det tid for spilleautomater på nett!

Vi er litt hyperaktive når vi reiser på ferie. Vi er ikke den generelle turist som bare vi ligge på stranden for å slikke sol og saltvann i en uke eller to. Når vi reiser på ferie vil vi gjøre aktive ting. Det å bli brun er ikke hovedpoenget. Det skader bare huden og kan gi hudkreft så vi stresser ikke med det. En vinter dro vi til Mallorca. Da var eldstemann 4-5 måneder og satt i en trehjulings vogn. Vi hadde med rulleskøyter i bagasjen og disse sto vi på tidt og ofte. Jeg var ikke kjempe stødig på rulleskøyter og var litt usikker på bremsingen, men med vognen foran meg gikk det helt fin. Vi suste av gårde på tur hver dag, med vognen og guttungen som en reptil foran. Når jeg skulle bremse bremset jeg bare med vognen for dette var en sånn joggevogn med håndbrems, veldig nyttig på rulleskøyter i nedover bakke eller foran et fotgjenger felt. Vi rullet rundt i Alcudias gater og hadde det kjempe gøy. Fant et sted litt utenfor promenaden som hadde en diger labyrint. Parkerte der, hang gutten på magen og svimet rundt i labyrinten. Den var veldig vanskelig, men kjempe gøy. På kvelden gikk vi og spilte på Casino.

Jeg elsker delfiner. Da jeg var yngre, lenge før det var populært med tatoveringer, ville jeg ha en delfin på skulderen. På denne tiden var det mest roser og skumle skapninger som var vanlig, så tatovøren hadde ikke delfiner i sitt repertoar, men jeg fikk han til å tegne en. En veldig enkel en, men jeg elsker den. Da vi bodde i Belize, i Mellom- Amerika, hadde vi en liten, sliten båt med påhengsmotor. En dag var vi på vei fra den øyen vi bodde på over til en av de andre øyene. Halvveis over kom det en stor stim med delfiner. Jeg ble helt i ekstase. De er så fine. Jeg heiv meg ut av båten, i fart, og begynte å svømme mot de, mens jeg lagde pipelyder som i mitt hode lignet veldig på delfin lyder. Det eneste som skjedde var at de svømte vekk fra oss ganske fort. De hadde med seg mange små, og oppførte seg beskyttende overfor de. Det ville vel jeg også gjort hadde det kommet et galt kvinnemenneske kastende seg, etter meg og mine barn. Uansett var det helt fantastisk å være så nært, men allikevel så fjernt fra de. Jeg har sett delfiner i det fri flere ganger etter dette, men aldri vært så nære at jeg har kunnet hoppe etter dem.

Ofte når jeg er på stranden eller på bassengbesøk blir jeg søvnig. Jeg har styrt på hele uken, sitter endelig og slapper av, har kanskje tatt et langt bad og herjet med ungene, og kommer så opp og er trøtt i kropp og hode. Da hender det at jeg sovner i solen. Dette er ikke det lureste å gjøre. Sovner man i solen er faren for solbrenthet dobbelt så stor, for man blir liggende lenger og glemmer å snu seg og smøre seg etter hvert som dagen går. Når jeg våkner etter å ha sovnet i solen er jeg ikke bare solbrent, men også utrolig slapp. Mer slapp nå enn før jeg sovnet. Hodet kjennes tungt og vondt, jeg er tørst og noen ganger litt kald også. Litt sånn småfrossen, enda det er langt over 25 grader. Dette er ikke noe særlig å kjenne på. Jeg henger liksom ikke helt med, kjenner jeg. Andre ting som kan oppstå er blemmer og sår, og på lengre sikt hudkreft. Nå er det slutt på soving i solen og heller være våken og aktiv og smøre oss godt. Blir jeg trøtt, presser jeg meg selv til å gjøre noe aktivt på stranden som strandtennis eller å ta et avkjølende bad, virker ikke det drar vi hjem og slapper av og sjekker ut http://www.norsk-casino-bonus.org/nettkasinoer-pa-norsk/ .

Det er utrolig slitsomt å lese noe som er skrevet feil. Her vi er nå, i sommer, har de en lokalavis som jeg alltid, og da mener jeg alltid, finner skrivefeil i. Vi bodde her før og hver gang jeg leste agurknytt i den avisen kunne jeg finne skrivefeil på hver side, og opptil flere ganger. Det var et par ganger hvor jeg vurderte sterkt å melde meg til korrigering av artiklene før de gikk i printen, men jeg fikk andre ting å tenke på etter hvert. Nå i sommer er det verre enn noen gang virker det som. Lurer på om de har en del sommervikarer. Jeg forstår ikke hvor vanskelig det kan være, nå som jeg skriver på pc`en kommer det opp fine røde streker om jeg skriver noe feil, og det gjør jeg rett som det er, men da viser strekene at dette er skrevet feil. Da er det bare å rette det opp, og siden det da er så enkelt skjønner jeg ikke at avisen kan være full av feil i hvert nummer, hver eneste dag. Begynner å lure på om de ikke bryr seg, for folk leser sladdernytt allikevel, med eller uten feil.

Kanskje han tenker på det akkurat nå og kjenner et savn tilbake til den gangen han var yngre og havet var hans arbeidsplass. Kanskje han fortsatt kjenner en ansvarsfølelse for å passe på at det ikke ligger noen små skjær i veien for båten, som kapteinen ikke har fått øye på oppe fra brua, selv om de nok har mer teknologisk avansert utstyr som kan oppdage slikt i forveien i dag. Slik sitter han og ser med vaksomme øyne. En dame kommer så gående, stopper ved siden av han og spør om ett eller annet på fransk. Han mumler noe til svar. «Okei», sier hun og trasker videre mens han fortsatt blir sittende og se ut mot havet. Det er fint å observere andre mennesker og tenke seg hvor de kommer fra og hvem de er. Jeg så bare en gammel mann sitte ved et båt vindu, og ut fra det kunne jeg danne meg et lite portrett av denne ukjente mannen. Alle har en historie. Det er trist å tenke på hvor mange historier som forsvinner uten å bli fortalt videre til menneskene som er igjen. Prøv kortspill.