Det er utrolig slitsomt å lese noe som er skrevet feil. Her vi er nå, i sommer, har de en lokalavis som jeg alltid, og da mener jeg alltid, finner skrivefeil i. Vi bodde her før og hver gang jeg leste agurknytt i den avisen kunne jeg finne skrivefeil på hver side, og opptil flere ganger. Det var et par ganger hvor jeg vurderte sterkt å melde meg til korrigering av artiklene før de gikk i printen, men jeg fikk andre ting å tenke på etter hvert. Nå i sommer er det verre enn noen gang virker det som. Lurer på om de har en del sommervikarer. Jeg forstår ikke hvor vanskelig det kan være, nå som jeg skriver på pc`en kommer det opp fine røde streker om jeg skriver noe feil, og det gjør jeg rett som det er, men da viser strekene at dette er skrevet feil. Da er det bare å rette det opp, og siden det da er så enkelt skjønner jeg ikke at avisen kan være full av feil i hvert nummer, hver eneste dag. Begynner å lure på om de ikke bryr seg, for folk leser sladdernytt allikevel, med eller uten feil.

Kanskje han tenker på det akkurat nå og kjenner et savn tilbake til den gangen han var yngre og havet var hans arbeidsplass. Kanskje han fortsatt kjenner en ansvarsfølelse for å passe på at det ikke ligger noen små skjær i veien for båten, som kapteinen ikke har fått øye på oppe fra brua, selv om de nok har mer teknologisk avansert utstyr som kan oppdage slikt i forveien i dag. Slik sitter han og ser med vaksomme øyne. En dame kommer så gående, stopper ved siden av han og spør om ett eller annet på fransk. Han mumler noe til svar. «Okei», sier hun og trasker videre mens han fortsatt blir sittende og se ut mot havet. Det er fint å observere andre mennesker og tenke seg hvor de kommer fra og hvem de er. Jeg så bare en gammel mann sitte ved et båt vindu, og ut fra det kunne jeg danne meg et lite portrett av denne ukjente mannen. Alle har en historie. Det er trist å tenke på hvor mange historier som forsvinner uten å bli fortalt videre til menneskene som er igjen. Prøv kortspill.
 

Noe som virkelig irriterer meg er matbutikker som er dårlige på å plukke vekk varer som er gått ut på dato! I min faste dagligvarebutikk er de tydeligvis ekstremt gode, for jeg har aldri opplevd hverken muggen paprika, slappe tomater eller pålegg som har gått ut på dato. Slik er det tydeligvis ikke overalt, og jeg merker det stort sett hver gang jeg må handle et annet sted. I dag hadde jeg en spennende plan, nemlig å handle inn så jeg kunne lage en skikkelig hjemmelaget fiskesuppe til uken. Siden jeg hadde med meg ei venninne på handletur, som absolutt skulle ha noe i en annen butikk enn min vanlige, endte jeg med å handle der. Jeg kjøpte blant annet salmalaks til over 350 kroner, noe det absolutt er verdt. Skuffelsen var derfor mega stor da jeg kom hjem og så at den gikk ut på dato i går! Dessverre pleier jeg ikke å ta vare på kvitteringen, og butikken ville selvsagt ikke gi meg ny vare da jeg klaget! Siste gang jeg handler der, uten tvil!

Teit spørsmål. Men jeg stiller det likevel. Fordi jeg blir litt trist av tanken om at sommeren nok en gang kommer til å gå over til høst. Høst kan for så vidt være en grei årstid. Men hadde det ikke vært for fargene på trærne, så hadde den vel trengt tatt ikke vært så mye å skryte av. Spesielt med tanke på at høst betyr at det ganske snart vil bli vinter. Og den eneste dagen som er verdt å snakke spesielt positivt om i løpet av denne årstiden, er julaften (kanskje ikke overraskende nok). Ellers består vinteren av sørpe, snø (om man er heldig, eventuelt), vind, kulde, motløshet og vinterdepresjon. Flere ting som sammen utgjør en ganske mørk tid – ikke bar bokstavelig talt, men også mentalt. Nok om vinteren. Sommeren er jo den årstiden vi er i nå. Og er det ikke typisk? Hvordan man liksom aldri klarer å leve i nuet, men hele tiden trekker fortiden eller fremtiden frem som om det har noe som helst med livet å gjøre? Hvorfor snakker jeg så sutrete om vinteren nå som jeg er midt i lyseste sommeren? Menneskehjernen er vanskelig å forstå seg på. Hjernen min har vanskelig for å forstå hjernen min. Nei, vet du hva. Her er sommeren og her er jeg. Nå er det kveld, og det skal bli nok en fin sommerkveld selv om et noe faretruende, tjukt teppe av skyer dekker himmelen. I morgen tror jeg været blir dårligere, men det er helt greit. Jeg kan vel lære å sette pris på det også.

Da vi flyttet til Narvik kom vi rett fra stress og mas i Oslo, lange køer i rushtrafikken, eksos, mas og stress. Det eneste vi så av dyreliv var duene på Karl Johan og de er ikke mye å skryte av. Vi kjøpte oss hus i fjæra og det var helt fantastisk. Ro og fred, ingen rushtrafikk, ingen køer i det hele tatt. Fra huset har vi utsikt til flotte fjell, med snø på toppene året rundt, og fjorden rett nedenfor husveggen. Vi kan stå på verandaen og fiske. Midnattssolen skinner inn i stue og kjøkken. Først så vi krusninger på vannet, det kunne være bølger eller vinden, men det kom flere, og det var stille på fjorden. Så så vi det- det var sniper. Nydelige sniper rundt 7-8 stykker. Så elegante og flotte i havet. Vi har sett havørna. Stor og flott. Hun var så nære at vi ble litt skremt. Hun kom sveipende rett over hustaket og fløy lenge frem og tilbake foran huset langs fjæra. Hun var nok på jakt etter mat. Minken lever mellom steinene i fjæra. Den er vanskelig å få øye på, men vi har sett den en sjelden gang når vi har gått tur i fjæra. Nå bor vi ikke i fjæra lenger, men kan se dyrene på internett samtidig som vi spiller casino.

I kveld så skal jeg og hele vennegjengen ha en spillkveld. Vi har planlagt det i lang tid ettersom det aldri passer for alle. Dermed har vi holdt av denne dagen i lang tid og det blir utrolig bra tror jeg. Alle skal ha med seg ett eller flere brettspill slik at vi har en del å velge mellom. På denne måten vil vi kunne ha mange forskjellige å velge mellom. Da må det minst være noen som alle er enige om spille. Vi har kjøpt inn en del vin så det komme nok til å bli veldig gøy og promillen vil nok bli gøy utover kvelden tenker jeg. Nå har jeg allerede begynt å gjøre klar for kvelden, vi skal lage noen småretter også. Litt sånn tapas sånn at man har noe å spise på slik at ikke alkoholen går rett i fletta. Jeg gleder meg veldig til alle kommer og til å snakke med alle å høre hva som har skjedd siden sist. Det er jo mange som kommer som jeg ikke har snakket med på lenge.